Meny

Forskning om GOS

(Galaktooligosakkarider)

GOS i morsmelkerstatning øker bifidusbakterier og laktobasiller

I en studie fikk en gruppe med spedbarn morsmelkerstatning med 0,24 g GOS/100 ml i 6 måneders tid. En annen gruppe barn fikk en morsmelkerstastning uten GOS. I tillegg ble spedbarn som ble ammet studert. Antallet bifidusbakterier og lactobasiller økte signifikant i gruppen som fikk GOS sammenlignet med barn som fikk en morsmelkerstatning uten GOS. Man så ingen forskjell i økning av bifidusbakterier mellom gruppen som fikk GOS og barna som ble ammet. pH-verdien sank og andelen korte fettsyrer i avføringen økte signifikant i GOS-gruppen sammenlignet med barna som ikke fikk GOS. I en senere studie av samme forskergruppe ble disse resulatetene bekreftet.


Ben XM et al.Clin Med J 2004:117(6):927-931
Ben XM et al. World J Gastroenterol 2008 Nov 14;14(42):6564-8

GOS i morsmelkerstatning stimulerer tilveksten av bifidobakterier

En dobbeltblindet placebokontrollert studie studerte tilveksten av bifidusbakterier hos en gruppe spedbarn som fikk en morsmelkerstatning med 0,3 g GOS/100 ml, og sammenlignet gruppen med en gruppe som fikk morsmelkerstatning uten GOS. Etter 2 uker var antallet bifidobakterier signifikant høyrere hos barna som fikk en morsmelkerstatning med GOS.


Matsuki T. et al. Benef Microbes 2016 Sept;7(4):453-61

GOS i tilskuddsblanding gir myk avføring

I en multisenterstudie ble 159 villkårlig friske barn i 4 og 6 måneders alder valgt ut til å enten få tilskuddsblanding med GOS (0,5 g/100ml) eller uten GOS i 18 uker. Under denne perioden begynte også barna med smaksporsjoner. Etter 6 uker var antallet bifidobakterier signifikant høyere i gruppen som fikk tilskuddsblanding med GOS sammenlignet med de som ikke fikk GOS. Denne økningen var fremdeles markant i slutten av behandlingsperioden. Barna i GOS-gruppen fikk også mykere avføring. Studien viser at den bifidogene effekten fortsatte å utvikle seg hos barna selv etter at de begynte å spise annen mat.


Fanaro S et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2009,48(1):82-88