Meny

Den viktige grøten

Grøt er den eldste varmretten vi kjenner til. Den har vært grunnlaget for matkulturen vår og er fremdeles basismat i store deler av verden. Grøt er gjerne den første maten man spiser som barn, og muligheten til å variere grøtmåltidet er utrolig stor.  

Fra gammelt av var byggrøt vanligst i vår del av verden. Bygg er den eldste kulturplanten vi har, og den livnærte de aller fleste i landet vårt. På bygdene før i tiden kunne det være vanlig å spise vassgraut av bygg to ganger om dagen seks dager i uken! Nå behøver vi ikke det, og før var kanskje grøt noe man spiste fordi man ikke hadde så mye annet, men nå spiser vi det fordi vil. Grøt er lett å fordøye, mettende og ekstra tilfredsstillende. Det kan være en fin kilde til proteiner, langsomme karbohydrater, jern, umettet fett, fiber og vitaminer. Det er raskt og lettvint, billig og godt, og vi kan variere med forskjellige kornslag og smakstilsetninger - med ris eller bygg, hirse eller spelt, med vann, melk eller kefir. Grøt passer både til frokost, formiddagsmat, mellommåltider og kvelds. Har man små barn som nettopp har begynt å spise er det ekstra hyggelig at hele familien kan spise den samme maten sammen. Unngå salt og vent med kumelk i grøten til barna er ett år. Lag gjerne en stor gryte med grøt til frokost. Da kan du varme den opp igjen til kvelden med litt mer væske (rør godt), eller du kan lage deilige lapper til kaffen. Variasjonsmulighetene er store og bare fantasien setter grenser for hva grøt kan smak, se ut og brukes til. Bare husk at små barn har små mager og samtidig er stort behov for næringsstoffer og energi. Grøten må være næringsrik.

Lag din egen grøt

Industrifremstilt grøt kan med fordel velges, da grøten har et høyt innhold av jern og andre vitaminer og mineraler. Men det går selvfølgelig helt fint om du vil lage grøten selv, så lenge den er tilpasset barns næringsbehov og konsistens. Hvis du foretrekker å lage din egen grøt er lurt å bløtlegge grynene eller melet en stund før man koker grøten. Bløtleggingen gjør at en del av mineralene og næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for kroppen. Spesielt viktig er bløtleggingen for tilgjengeligheten av mineralet jern. Korn inneholder fytinsyre. Bløtlegging av korn frigjør et enzym som heter fytase. Fytase bryter naturlig ned fytinsyren, som hemmer opptaket av jern. På den måten hjelper bløtlegging av korn og gryn på tilgjengeligheten av jernet (Helsedirektoratet, 2016). Etter bløtlegging bør grøten kokes tykk på vann, for så å kjøles ned før morsmelk eller morsmelkerstatning tilsettes til ønsket konsistens. På denne måten blir grøten næringsrik og får en tilpasset konsistens for ditt barn utvikling- og alderstrinn.

Jern

Barn født til termin av mødre med god jernstatus har et medfødt jernlager som varer i omtrent 6 måneder. Fra 6 måneders alder er det viktig at barnet får tilstrekkelig med jern fra mat og drikke. Jern er viktig for blodets oksygentransport i kroppen.  Grøt er en ypperlig kilde til jern, så fremt grøten er laget av jernrike kornslag. Korn som inneholder jern er blant annet havre, hirse, bygg, quinoa og sammalt hvete. Siktet hvetemel inneholder ikke jern.  Havremel har en større mengde tilgjengelig jern enn havregryn, fordi produksjon av havregryn ødelegger fytasen som naturlig skulle brutt ned fytinsyren. Havremel kan av den grunn med fordel brukes fremfor havregryn i grøten (Helsedirektoratet, 2016). Vitamin C fremmer opptaket av jern i kroppen, dersom det inntas i samme måltid. Tilsett gjerne litt bær, frukt eller grønnsaker som inneholder vitamin C i grøten. Grønnsaker har ofte en litt mer bitter smak enn frukt og bær, og kan på den måten hjelpe til med å venen barnet til at ikke alt må smake søtt. Det er absolutt ingenting i veien for å gi en grøt som er naturell på smak, heller tvert imot for å venne barnet til nøytrale og rene smaker.

Jod

I Norge er det mange som får i seg for lite jod. Spesielt gjelder dette barn og ammende kvinner. Jod er et essensielt sporstoff som bidrar til at kroppen produserer viktige hormoner. Disse hormonene er viktige for vekst og utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster og små barn, og er helt nødvendig for energiomsetningen i kroppen hele livet (Henjum og medarbeidere, 2007). Gode kilder til jod er hvit fisk, melk og meieriprodukter. HiPP sine grøter har et høyt innhold av jod. 

Gluten

Gluten er et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Havre er naturlig glutenfritt, men males ofte på møller som også maler andre glutenholdige kornslag. Helsedirektoratet anbefaler en gradvis introduksjon av gluten. Gluten skal tidligst introduseres fra 4 måneders alder, som med annen fast føde. Cøliaki innebærer at man må utelate gluten far kosten. Per dags dato er det ikke belegg for å si noe om når man bør introdusere gluten, men at man bør introdusere det gradvis (Szajewska og medarbeidere, 2015).

Oppskrifter

Havregrøt med friske bær

Bær frisker opp, gir masse antioksidanter og hjelper deg å våkne. Har du ikke friske bær kan du ha dem frosne rett i gryten når du koker grøten.

Til fire porsjoner

3 dl store havregryn

7 dl vann ¼ ts salt

2 dl friske bær, f.eks. blåbær eller bringebær Rør sammen havregrynene og vannet i en liten gryte kvelden før du skal spise grøten. Ha på lokk og la grøten stå på kjøkkenbenken til neste morgen. Ha i saltet, kok opp grøten og la den koke i ca. ett minutt. Spe med litt melk om du vil. Fordel grøten i skåler og ha på bær.

Speltgrøt med dadler

Det meste av fiber, mineraler og vitaminer i mel ligger i skallet på kornet. Sammalt mel er derfor ofte et bedre valg når man skal lage grøt. Dadler gir litt luksus til grøten.

Til fire porsjoner: 2 1/2 dl sammalt spelt

8 dl vann

En neve dadler

1 ss smør

1/4 ts salt

Rør mel og vann godt sammen. La det stå i bløt en time eller over natten hvis du har tid. Kok opp under omrøring. La det småkoke i 5 minutter mens du stadig rører. Fjern daddelsteinene. Skjær dadlene i biter og rør inn i grøten. Til de aller minste kan det være lurt å mose dadlene med gaffel før du rører dem inn i grøten.


Byggrynsgrøt Bygg var antagelig den første kornarten menneskene dyrket. I Norge har vi hatt bygg i over fem tusen år, men nå går det meste til dyrefor. Det er synd, for det er veldig godt! Til fire porsjoner: 2 dl byggryn 6 dl melk1/4 ts salt Legg byggkornene i bløt i vann over natten. Hell av bløtleggingsvannet, kok opp melken og ha i gryn og salt. La grøten koke i ca. 30 minutter til grynene er ordentlig myke. Rør jevnlig så grøten ikke svir seg. Server grøten med ønsket topping. Skogsbærlapper Det er ikke alltid grøten man lager til frokost blir spist opp. Da er det fort gjort å lage lapper. Her har vi skogsbær rett i røren under steking. Frukt fungerer også godt, prøv med epler eller plommer i terninger. 3 dl kald grøt 2 egg 1 ½ dl hvetemel 1 ts bakepulver 2 dl melk friske skogsbær litt smør eller olje til steking Rør sammen havregrøt, egg, mel og bakepulver. Spe med melken. Røren skal være litt tykk. Havregrøt varierer i konsistens, så ikke ha i all melken med en gang. La det hele svelle i 10 minutter og stek lappene i en panne med litt smør eller olje. Legg noen bær rett oppå hver lapp før du snur dem. 

 

Næringsrik industrifremstilt grøt

Det går selvfølgelig fint å lage grøten selv, så lenge man benytter jernrikt korn eller mel som bløtlegges. Når det medfødte jernlageret er tomt ved 6 måneders alder er det viktig at den første maten er jernrik. Industrifremstilt grøt kan med fordel velges når barnet skal begynne med fast føde (Helsedirektoratet, 2016). HiPP sine økologiske grøter har et høyt jerninnhold og inneholder jern av typen jernsulfat. Jernsulfat er et godt tilgjengelig berikningsjern. I tillegg til det viktige jernet er HiPP sine grøter en god kilde til blant annet jod, kalsium, vitamin D og vitamin B12, for å nevne noen. Grøtene inneholder økologisk fullkornsmel av ulike kornslag, økologisk melk og viktige vitaminer og mineraler.